NHO-bloggen skriver i dag om de norske studentsamskipnadene og hvordan studentene er uskikket til å ha flertallet i styrene på disse.
Bloggen viser til et oppslag i Dagens Næringsliv statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, er sitert på at departementet skal gå i gjennom hele samskipnadsmodellen, og ønsker å skjerpe tilsynet.
Studentsamskipnadene, som er hovedverktøyet for å sikre studentens velferd, er i følge bloggen for kompliserte til å styres av et flertall av studenter i samarbeid med ledende personer fra tilhørende utdanninsinstitusjoner og ansatte representanter fra samskipnaden.
Hvorfor er denne konlusjonen feil? Her får du svaret.
Studentsamskipnadene er særlovselskap, og det er en grunn til at denne formen er valgt fremfor aksjeselskap. Studentsamskipnadene er verktøy for å legge til rette for studentstyrt velferd for landets studenter. At det finnes eksempler på samskipnader som har forsøkt seg på mer markedsorienterte trender for å finansiere studentvelferd, noen med stort og andre med langt mindre hell, forandrer ikke på dette grunnlaget. Hvem skulle ellers ta seg av dette? Institusjonene? Kommunen? Staten?
Hva er det så studentene styrer?
1. Studentboliger. Rundt halvparten av finansieringen av nye studentboliger kommer over en egen støtteordning på statsbudsjettet. Den andre halvparten kommer fra lån som betales ned med leieiintekter fra studentene selv. Dersom man i tillegg antar at studentboliger i løpet av en 30 års periode er vedlikeholdt moderat og stadig modernisert til å møte dagens standard er dette gjort uten statsstøtte men finansiert av studentens husleie. Dette gir stor legitimitet til studentstyring.
2. Studentkantiner. En gang i tiden en meget sentral del av alle smakipnaders virksomhet. Grunnfinansieringen kommer som oftets gjennom en fri stasjon avtale mellom utdanningsinstitusjonene som bekoster arealene og studentsamskipnadene som driver kantinene. I tillegg til kantine for studenter og ansatte ved institusjonene er lokalene ofte også benyttet til møtelokaler, lesesal, kollokvierom osv. for studenter og ansatte. Dette gir stor legitimitet til studentstyring med påvirkning fra instisjonenes representanter.
3. Ulike velferdstjenester for samskipnadens medlemmer. Her snakker vi om helsetjenester (enten direkte eller gjennom refusjon av egenandeler), barnehager, idrettssentre, ulike rådgivningstjenester, studenthus, idretslag, kulturstyrer osv. Disse er aktivitetene er for det meste finansiert over studentenes semesteravgift med noe innslag av støtte fra ulike offentlige budsjetter og fri stasjon avtaler fra institusjonene. Dette gir stor legitimitet til studentstyring.
Som man ser så er det liten grunn til at det skulle være noen bedre enn studentene til å ha den styrende hånden på den strategiske utviklingen av studentvelferden på det enkelte lærested.
Undertegnede var styremedlem og deretter nestleder i Studentsamkipnaden i Bergen i 2002-2004.
Tidligere blogginnlegg:
-Studenter hjelper studenter
-De brysomme studentdemokratiene
1 kommentarer:
Bra innlegg! NHO burde notere seg at funnene fra en undersøkelse i 2009, samt erfaringer gjort av samskipnader gjennom det siste tiåret, er ikke at studentene skiller seg ut som "problemet". Jeg vil si at dårlig ledelse og mindre dyktige eller engasjerte styremedlemmer fra institusjonen og de ansatte er en langt større utfordring. Nå har jeg vært velsignet med en samskipnad og et styre og en ledelse som fungerte svært godt, men jeg har hørt nok av skrekkhistoriene til å forstå at Oslo er unntaket heller enn regelen.
Et samskipnadstyre settes ikke sammen etter bedriftsmodell nettopp fordi samskipnaden ikke en en bedrift (jeg anbefaler NHO å lese "Samskipnad 1001", det står på pensumlista for debatten). Akkurat som en stiftelse har samskipnaden et uttrykt formål, velferden til studentene, og dette skal gå foran f.eks. profittbasert næringsvirksomhet og andre hensyn. Å "profesjonalisere" en samskipnad vil føre til en vridning i retning av kalkulerende og kynisk næringslivstenkning, og en slik samskipnad håper jeg jeg aldri vil oppleve.
Når det er sagt skal man sette halen på grisen å si at samskipnadene trenger en reform, gjerne en kvalitetsreform. Den må i så fall ta sikte på å styrke kompetansen til styret og styremedlemmene, som igjen kan føre til bedre lederansettelser og bedre strategisk styring. En ny debatt om studentflertallet er skivebom og et feilspor for debatten, når det er andre elementer som tross alt bidrar langt mer til samskipnadenes styringsproblemer enn vi gjør. I tillegg, som du sier i bloggen, så vil fjerning av studentflertallet langt på vei svekke legitimiteten til samskipnaden som velferdsorganisasjon.
Legg inn en kommentar