denne fortjente å bli delt og passet godt inn i bloggarkivet.
27. juni 2009
7. juni 2009
Norske studenter er fleksible, tilpasningsdyktige og selvstendige
Mange studenter på studieprogrammer ved norske samfunnsvitenskapelige og humanistiske fakulteter endrer studievalgene sine underveis i studieprogresjonen melder Aftenposten under overskriften 1 av 3 studenter avbryter studiene.
Dette er gode og ikke dårlige nyheter og burde vært solgt inn under fanen:
”Norske studenter utvikler seg underveis i studiene. De blir karrierebevisste og ser nye muligheter mens de studerer og velger nye fag enn de programmene de i utgangspunktet hadde søkt seg inn på for å kunne nå sine mål.”Norske studenter er med andre ord selvstendige individer som utvikler karrieremål mens de studerer og norske universiteter er fleksible nok til å gjøre dette mulig.
At mange studenter også ramler fullstendig ut av studiene er en annen sak, og den saken skal vi ha fokus på, men at norske studenter er fleksible, tilpasningsdyktige og selvstendige skal vi feire.
Selv har jeg erfaring som student, som har endret studievalg og avbrutt hovedfag, veiledet og hjulpet utallige studenter som har støtt på mindre tilpasningsdyktige regler og personer i et stort universitetsbyråkrati som studenttillitsvalgt og jeg har arbeidet som studieveileder med dyktige og serviceinnstilte, de aller fleste på Universitet i Bergen, som er det universitetet jeg kjenner best, er nettopp dyktige serviceinnstilte universitetsbyråkrater.
18. april 2009
Fra château til château
I påsken i år gjorde vi en vri på den norske hytteturen ved å benytte den nye strategiske og sentrale beliggenheten i Europa og satte oss i bilen med det mål å nå det sørlige Frankrike. Grunnet strålende sol de to første dagene benyttet vi oss å en liten vri på fjellvettreglene ved å stoppe og smake på vin i tide dersom været er for fint. Det gjorde vi lurt i.
Første stopp ble Epernay rett sør for Reims. Byen som har utnevnt seg selv som hovedstaden for Champagne. Når man oppholder seg i denne byen står man på toppen av flere tusen km. med kjellerganger fulle av champagne. Først og fremst for det franske markedet. Franskmenn vet å sette pris på de sprudlende dråpene og står heller unna 80 prosent av den totale champagneproduksjonen selv.
Epernay var en trivelig liten by som vi gjerne kommer tilbake til og omvisningen hos Moët et Chandon ble en fin start på neste dag. Ingenting er som et glass champagne før kl 12 på dagen når man er på ferie. Den produsenten har forresten motsatt salg av champagne som sådan ved at 80 prosent av salget er til utlandet.
Turen gikk deretter videre sørover, men ettersom solen fremdeles strålte benyttet vi oss nok en gang av den over nevnte fjellvettregelen og stoppet i Beaune . Dette var nok en god avgjørelse og de to påfølgende dagene ble benyttet til vinsmaking og god mat. Det er svært god lagt til rette for å ta seg til fots eller med sykkel fra landsby til landsby med innlagt vinsmaking langs veien. Dette kommer vi garantert til å gjøre på nytt.
Vi begynte å like korte avstander og neste etappe tok vi oss vestover til Autun der vi benytte dårlig vær til en kveld med pils og bowling. Vi rakk forresten litt vin der også. Byen er historisk kjent som en sentral by i det romerske riket og har fremdeles mye av sitt romerske teater med en kapasitet på 17 000 mennesker inntakt.
Vi satte kursen nordover med retning Chablis. Der hadde vi to nye fine dager og smakte mye god og tørr hvitvin. Her feiret vi også (var 25 års dagen mon tro) bursdagen til Katrine.
Dette var en flott måte å feriere på og på soverommet ligger det nå et par kasser med vin som i tiden fremover skal minne oss om denne flotte turen.
Første stopp ble Epernay rett sør for Reims. Byen som har utnevnt seg selv som hovedstaden for Champagne. Når man oppholder seg i denne byen står man på toppen av flere tusen km. med kjellerganger fulle av champagne. Først og fremst for det franske markedet. Franskmenn vet å sette pris på de sprudlende dråpene og står heller unna 80 prosent av den totale champagneproduksjonen selv.
Epernay var en trivelig liten by som vi gjerne kommer tilbake til og omvisningen hos Moët et Chandon ble en fin start på neste dag. Ingenting er som et glass champagne før kl 12 på dagen når man er på ferie. Den produsenten har forresten motsatt salg av champagne som sådan ved at 80 prosent av salget er til utlandet.
Turen gikk deretter videre sørover, men ettersom solen fremdeles strålte benyttet vi oss nok en gang av den over nevnte fjellvettregelen og stoppet i Beaune . Dette var nok en god avgjørelse og de to påfølgende dagene ble benyttet til vinsmaking og god mat. Det er svært god lagt til rette for å ta seg til fots eller med sykkel fra landsby til landsby med innlagt vinsmaking langs veien. Dette kommer vi garantert til å gjøre på nytt.
Vi begynte å like korte avstander og neste etappe tok vi oss vestover til Autun der vi benytte dårlig vær til en kveld med pils og bowling. Vi rakk forresten litt vin der også. Byen er historisk kjent som en sentral by i det romerske riket og har fremdeles mye av sitt romerske teater med en kapasitet på 17 000 mennesker inntakt.
Vi satte kursen nordover med retning Chablis. Der hadde vi to nye fine dager og smakte mye god og tørr hvitvin. Her feiret vi også (var 25 års dagen mon tro) bursdagen til Katrine.
Dette var en flott måte å feriere på og på soverommet ligger det nå et par kasser med vin som i tiden fremover skal minne oss om denne flotte turen.
23. mars 2009
Engelsk som undervisningsspråk i høyere utdanning øker både i Norge og Nederland
Engelsk overtar som undervisningsspråk på nederlandske universitetscampuser skriver avisa NRC Handelsblad 20. mars. Situasjonene er nok ikke så ulik i Norge. Men er dette et problem?
Som norsk er heller ikke nederlandsk noe verdensspråk. Foruten de land vi grenser til er det få som forstår oss når vi snakker morsmålet vårt og dersom våre høyere utdanningsinstitusjoner ønsker å tiltrekke seg studenter fra andre land må man nødvendigvis legge opp undervisning på et språk som beherskes av større grupper mennesker enn svensker og dansker. Dette har da også skjedd og det har gått raskt.
Jeg begynte å studere på UiB i 1996 og tallet på utenlandske studenter var relativt lavt. Vi hadde våre ordninger med eksamener som dekket et semester eller to med studier på henholdsvis 10 og 20 vekttall (tilsvarer 30 eller 60 studiepoeng). Men i løpet av de siste årene jeg studerte i 2002/2003 skjedde det noe. Bachelor- og mastergradene erstattet Cand. mag. og hovedfag. Moduler på maks 15 studiepoeng erstattet grunnfag og mellomfag.
Tidligere hadde gjerne utenlandsstudentene fulgt forelesningsrekker på engelsk tilrettelagt av fremsynte og internasjonalt rettede vitenskaplige tilsatte som, ofte uten den store støtten eller drevet av en institusjonell strategi, opprettet kurs og fag som studenter fra samarbeidende institusjoner kunne delta på. For hvert år vokste katalogen med fagtilbud for engelsktallende studenter og dette førte også til at norsktallende studenter oftere og oftere ønsket å ta disse kursene som en del av en grad og spesielt på mastergradsnivå fikk man etter hvert en rekke mastergradstilbud ene og alene på engelsk.
Høsten 1999 var jeg informasjonsansvarlig på studenthuset i Bergen, Det Akademiske Kvarter, og vi ønsket å tenke litt nytt i forbindelse med rekrutteringen og tenkte at det kunne være spennende å gjøre et fremstøt mot de nye utenlandske studentene. UiB avholdt da, som nå, et informasjonsmøte for de nye internasjonale studentene. Høsten 1999 var det største auditoriet på Sydneshaugen skole tilstrekkelig til å romme dette arrangementet. Jeg fikk muligheten til å presentere Kvarteret etter at UiB hadde tatt seg av den faglige og praktiske orienteringene og fikk med meg de fleste av de internasjonale studentene ned på Kvarteret der vi delte de i to grupper og ga dem omvisning på huset og informasjon om organisasjonen. Deretter var det billig øl. Det semesteret ble engelsk benyttet flittig i kafeen på Kvarteret, både bak og foran serveringsdisken.
Jeg har senere som ansatt på UiB kun 7 år senere i 2006 vært med på å arrangere UiB sitt velkomstmøte for nye studenter og de internasjonale studentene var for lenge siden blitt så mange at et lignende stunt aldri ville vært praktisk gjennomførbart og det er kanskje heller ikke like hensiktsmessig ettersom de internasjonale studentene er integrert med norsktallende studenter på engelske forelesninger som fører til grader med som oftere og oftere har engelske navn.
På veien har noe gått tapt men jeg tror mest er vunnet. I den nevnte avisartikkelen spør man en nederlandsk foreleser om det å forelese på engelsk. Hun bekrefter at noe av de impulsive går tapt og at de gode umiddelbare eksemplene kan utebli. Selv om man behersker engelsk godt er det allikevel forskjell på å beherske et språk, til og med flytende, og det å ha det som morsmål. Dette temaet er også Henrik Selin, kulturråd ved den permanente svenske representasjonen til EU, inne på i et intervju på Den norske eu-delegasjonenes nettsider når hans snakker om bruk av tolker i EU-systemet.
Engelsk i akademia er kommet for å bli både i Nederland og Norge. Fokuset må ligge på hvordan man også kan gi kreditering for å bedrive forskningsformidling på norsk og hvordan det internasjonale miljøet på et universitetskurs på oppveier foreleserens handikapp av å benytte engelsk som undervisningsspråk.
Her er lenker til to norske nyhetssaker som ser saken fra ulikt ståsted.
Mulighetene
Skeptikeren
Hva mener du?
Som norsk er heller ikke nederlandsk noe verdensspråk. Foruten de land vi grenser til er det få som forstår oss når vi snakker morsmålet vårt og dersom våre høyere utdanningsinstitusjoner ønsker å tiltrekke seg studenter fra andre land må man nødvendigvis legge opp undervisning på et språk som beherskes av større grupper mennesker enn svensker og dansker. Dette har da også skjedd og det har gått raskt.
Jeg begynte å studere på UiB i 1996 og tallet på utenlandske studenter var relativt lavt. Vi hadde våre ordninger med eksamener som dekket et semester eller to med studier på henholdsvis 10 og 20 vekttall (tilsvarer 30 eller 60 studiepoeng). Men i løpet av de siste årene jeg studerte i 2002/2003 skjedde det noe. Bachelor- og mastergradene erstattet Cand. mag. og hovedfag. Moduler på maks 15 studiepoeng erstattet grunnfag og mellomfag.
Tidligere hadde gjerne utenlandsstudentene fulgt forelesningsrekker på engelsk tilrettelagt av fremsynte og internasjonalt rettede vitenskaplige tilsatte som, ofte uten den store støtten eller drevet av en institusjonell strategi, opprettet kurs og fag som studenter fra samarbeidende institusjoner kunne delta på. For hvert år vokste katalogen med fagtilbud for engelsktallende studenter og dette førte også til at norsktallende studenter oftere og oftere ønsket å ta disse kursene som en del av en grad og spesielt på mastergradsnivå fikk man etter hvert en rekke mastergradstilbud ene og alene på engelsk.
Høsten 1999 var jeg informasjonsansvarlig på studenthuset i Bergen, Det Akademiske Kvarter, og vi ønsket å tenke litt nytt i forbindelse med rekrutteringen og tenkte at det kunne være spennende å gjøre et fremstøt mot de nye utenlandske studentene. UiB avholdt da, som nå, et informasjonsmøte for de nye internasjonale studentene. Høsten 1999 var det største auditoriet på Sydneshaugen skole tilstrekkelig til å romme dette arrangementet. Jeg fikk muligheten til å presentere Kvarteret etter at UiB hadde tatt seg av den faglige og praktiske orienteringene og fikk med meg de fleste av de internasjonale studentene ned på Kvarteret der vi delte de i to grupper og ga dem omvisning på huset og informasjon om organisasjonen. Deretter var det billig øl. Det semesteret ble engelsk benyttet flittig i kafeen på Kvarteret, både bak og foran serveringsdisken.
Jeg har senere som ansatt på UiB kun 7 år senere i 2006 vært med på å arrangere UiB sitt velkomstmøte for nye studenter og de internasjonale studentene var for lenge siden blitt så mange at et lignende stunt aldri ville vært praktisk gjennomførbart og det er kanskje heller ikke like hensiktsmessig ettersom de internasjonale studentene er integrert med norsktallende studenter på engelske forelesninger som fører til grader med som oftere og oftere har engelske navn.
På veien har noe gått tapt men jeg tror mest er vunnet. I den nevnte avisartikkelen spør man en nederlandsk foreleser om det å forelese på engelsk. Hun bekrefter at noe av de impulsive går tapt og at de gode umiddelbare eksemplene kan utebli. Selv om man behersker engelsk godt er det allikevel forskjell på å beherske et språk, til og med flytende, og det å ha det som morsmål. Dette temaet er også Henrik Selin, kulturråd ved den permanente svenske representasjonen til EU, inne på i et intervju på Den norske eu-delegasjonenes nettsider når hans snakker om bruk av tolker i EU-systemet.
Engelsk i akademia er kommet for å bli både i Nederland og Norge. Fokuset må ligge på hvordan man også kan gi kreditering for å bedrive forskningsformidling på norsk og hvordan det internasjonale miljøet på et universitetskurs på oppveier foreleserens handikapp av å benytte engelsk som undervisningsspråk.
Her er lenker til to norske nyhetssaker som ser saken fra ulikt ståsted.
Mulighetene
Skeptikeren
Hva mener du?
8. mars 2009
Ville verden sett annerledes ut dersom bedriften het Lehman Sisters?
Hadde vi hatt den nåværende finanskrisen dersom rundt 50 prosent av topplederne i internasjonale finansinstitusjoner og bedrifter var kvinner? Jeg tror ikke det, men spørsmålet blir jo hypotetisk.
Det som ikke er hypotetisk er de valgene man nå tar fremover. Dersom politiske myndigheter tør og vil så ligger det muligheter til å presses disse institusjonene til å moderere seg og rekruttere sine ledere på nye måter. Her må det ligge implisitt at kvinneandelen må opp. Her kan EU-kommisjonen spille en rolle sammen med Obama-administrasjonen. Norge kan sette et eksempel og være ledende.
Vi andre får bidra med vårt. Min utfordring til meg selv og andre blir å se etter alle de dyktige kvinnene rundt oss neste gang man er i en situasjon der man ansetter, foreslår eller, er med og velger, tenker på talenter, slipper til, spør om råd osv.
Ha en flott 8. mars alle sammen.
At dagen fremdeles er viktig viser følgende poeng. Uten at jeg selv har data på det så hørte jeg en historie her om dagen der poenget var at av de mer enn 200 selskapene på Oslo Børs så var det bare 4 som hadde kvinnelig toppleder.
Det som ikke er hypotetisk er de valgene man nå tar fremover. Dersom politiske myndigheter tør og vil så ligger det muligheter til å presses disse institusjonene til å moderere seg og rekruttere sine ledere på nye måter. Her må det ligge implisitt at kvinneandelen må opp. Her kan EU-kommisjonen spille en rolle sammen med Obama-administrasjonen. Norge kan sette et eksempel og være ledende.
Vi andre får bidra med vårt. Min utfordring til meg selv og andre blir å se etter alle de dyktige kvinnene rundt oss neste gang man er i en situasjon der man ansetter, foreslår eller, er med og velger, tenker på talenter, slipper til, spør om råd osv.
Ha en flott 8. mars alle sammen.
At dagen fremdeles er viktig viser følgende poeng. Uten at jeg selv har data på det så hørte jeg en historie her om dagen der poenget var at av de mer enn 200 selskapene på Oslo Børs så var det bare 4 som hadde kvinnelig toppleder.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
